Barn skal møtes som fullverdige, selvstendige mennesker, og de skal lyttes til og ha innflytelse. Det er ett av hovedbudskapene i BARN. Et annet er hvordan den norske barndommen kan bli god for alle barn. Barneombudet gir i BARN sitt syn på hvilke temaer som er mest betydningsfulle for barns oppvekst i Norge i dag. Boken gir unike perspektiver på barn og unges oppvekstvilkår. Sentrale forskere, kunnskapsformidlere og andre utvalgte stemmer er med på laget. Tekst og foto fra barn og ungdom er viktige bidrag. Sammen formidler de hva barnekonvensjonen betyr for barns hverdag, og boken gir både oppdatert kunnskap om barns oppvekst og danner grunnlaget for videre meningsutveksling. BARN tar opp et mangfold av temaer. Du kan lese om familieliv og skole, skilsmisser, nettspill og verdibasert oppvekst. Barnekonvensjonen. Barnevern, psykiske problemer, seksuelle overgrep og vold. Forelskelse og rus. Fritid, vennskap og identitet. Barnelitteratur, forbrukskultur og fremmedkultur. Hvem er de gode voksne, og kan vi snakke med barn om alt? Voksnes makt og barnets beste? BARN er en bok for alle. Her finner du det viktigste av det du trenger å vite om barn, unge og deres oppvekst enten du er forelder, profesjonell, «påvirker» eller politiker. Bidragsytere i boken er: Hilde Frafjord Johnson Kirsten Sandberg Åse Strandbu Anders Bakken Elisabeth Backe-Hansen Thomas Nordahl Margret Olin Siri Ytrehus Anna Charlotte Amdal Neumayer Gunnar Bjørnebekk Bjørn Erik Thon Jon Bing Hanne Haavind Eva Liestøl Lars Grue Anja Bredal Hilde Lidèn Reidun Follesø Loveleen R. Brenna Jesper Juul Svein Øverland Kirsti Ramfjord Haaland Erling Dokk Holm Tine K. Jensen Sturla J. Stålsett Ragnhild T. Bjørnebekk Hilde Pape Magne Raundalen Jon-Håkon Schultz Gro Vatne Brean Vibeke Moe Are Brean Håvard Bjerke Kjersti Lersbryggen Mørk Arne Johan Vetlesen Camilla Kayed Barn og ungdom bidrar med tekster og foto. «Barn fremstår med sine gylne permer og aktuelle innhold som en gavepakke av en bok. Her blir leseren introdusert for de mest sentrale problemstillingene innenfor ulike tema som berører barn, uten at stoffet blir tungt og vanskelig tilgjengelig. Og det hele krydres med lyriske tekster og vakre bilder.» Ann Christin Eklund Nilsen i Fontene Forskning.
Hvilke rettigheter har barn? Hva skaper god psykisk helse for barn i barnehagealder? Hvordan jobber vi systematisk med helsefremmende arbeid i barnehagen? Denne boken er et resultat av tre års forskningssamarbeid med barnehager om hva som kan bidra til nye perspektiver på psykisk helsefremmende arbeid, mennesker og miljøer. Barn er budbringere skal være en hjelp i å systematisere arbeidet med livsmestring og psykisk helsefremmende arbeid i barnehagene, der selve fundamentet er barns rettigheter. Målet er å legge til rette for systematisk og grundig arbeid som gjør det mulig for ansatte i barnehagen å omsette teori om helsefremmende tiltak til ny praksis uten at det er en manual, et program eller et fasitsvar på hvordan arbeidet gjøres. Det handler om kunnskap, prosessarbeid og profesjonelt skjønn. I boken finner du inspirasjon, kunnskap og erfaringer fra samarbeidet med ansatte i åtte barnehager, og gode forslag til hvordan du kan jobbe videre med dette på egen arbeidsplass.
Ved å sette fokus på kvalitet kan barnehageansatte gi barn i barnehagen en sterk og positiv utvikling. Denne boka tematiserer og drøfter teoretiske og praktiske aspekter ved kvaliteten i barnehagens praksis. Gjennom forskning, teori og eksempler viser forfatterne hvordan kvalitet i barnehagens innhold og praksis er knyttet til det enkelte barns utvikling. Noen av temaene som blir belyst er: personlighetsutvikling språkutvikling utviklingsstøttende samspill utvikling av motoriske ferdigheter betydningen av risikofylt lek sosialiseringBoken er en del av serien Barnas barnehage, hvor hensikten er å samle relevant og aktuell, forskningsbasert, men praksisnær kunnskap som belyser de utfordringer dagens barnehagelærere, foreldre og samfunn står overfor med tanke på barns utvikling og oppvekst i tiden de bruker i barnehagen.
FNs barnekonvensjon ble undertegnet av Norge i 1991 og innlemmet i lov om menneskerettigheter i 2003. Når man møter barn som samfunnsborgere som har rett til deltakelse og medbestemmelse, blir foreldre og profesjonelle utfordret på hva som er til barnets beste. I denne boka drøftes det hvordan retten til innflytelse og medvirkning tolkes og praktiseres. Prinsippet om «barnets beste» ses i et kritisk lys. Forfatterne bygger på nyere forskning om barns medvirkning og har ulike faglige ståsteder. De bidrar med ny kunnskap på viktige samfunnsområder og arenaer der deltakelse og medbestemmelse er aktuelt for barn: barnehage og skole, barnevern, medisinsk teknologi, familieendringer og samværsordninger, barn som flyktninger og barn som etniske minoriteter. Temaene spenner fra etiske vurderinger om «barnets beste» ved assistert befruktning til hvordan barn får si sin mening når retten skal avgjøre samvær med foreldre etter skilsmisse. Hvordan oppfatter barn sine borgerrettigheter, hvilken betydning har det å si sin mening, og når er det viktig å bestemme? Betyr medvirkning økt valgfrihet og ansvar for egne valg? Sentralt i all tilrettelegging for barns medvirkning er at de voksne må vurdere hva som er best for barnet, og på hvilken måte barn skal få uttrykke sin mening. Bokas redaktør er Anne Trine Kjørholt som er leder og førsteamanuensis ved Norsk senter for barneforskning ved NTNU. De øvrige forfattere er: Jens Qvortrup, Kirsten Sandberg, Berge Solberg, Gry Mette D. Haugen, Minna Rantalaiho, Kristin Skjørten, Josee Archambault, Berit Berg, Hilde Lidén, Astrid Strandbu, Håvard Bjerke, Elisabeth Backe-Hansen og Monica Five Aarset.
Denne boken presenterer en bred kunnskap om vold mot barn. Den viser hvordan alle som møter barn i sitt arbeid, kan se og kjenne igjen det utenkelige: at barn blir utsatt for vold og seksuelle overgrep av foreldre eller andre nære omsorgspersoner. Hva kan ansatte i barnehagen, skolen, helsestasjonen, barnevernet, politiet, sykehuset, krisesenteret og bistandsadvokaten bidra med i møte med barna, og hva kan vi vente oss av behandlingsapparatet når volden er avdekket? Vold mot barn viser hvordan vi kan jobbe systematisk i praksisfeltet, blant annet gjennom gode praksisnære modeller for hvordan tiltak kan tilrettelegges rundt det enkelte barn. Forfatterne, som representerer en faglig bredde av forskere og fagpersoner, ønsker å bidra til større åpenhet og innsats i arbeidet med vold mot barn og også gjøre fagfolk bedre i stand til å ivareta barneperspektivet i beslutningene de tar på vegne av barnet. Boken er aktuell for alle som omgås og arbeider med barn. Den er videre relevant for studenter ved for eksempel helse- og sosialutdanningene, lærer- og barnehagelærerutdanningene og politiutdanningen, på både bachelor- og masternivå.
Boken omtaler både de sjeldne medfødte misdannelsene, svulster hos barn og alle vanlige kirurgiske tilstander hos barn med hovedvekt på klinikk og praktiske råd for tiltak og behandling. For leger, medisinstudenter og sykepleiere som arbeider med barn. Har litteraturliste og stikkordregister.
- Hvilke utfordringer møter barn som skal lære norsk som andrespråk? - Har flerspråklige barn samme ordforråd på begge språk? - Hvordan kartlegge barn med norsk som andrespråk? - Hva kan være en god pedagogisk tilrettelegging for å styrke ordforrådet? Dette er noen av problemstillingene som blir drøftet i denne boken. Ordforrådet er sentralt for utvikling av språk og for lese- og skriveutvikling. Ikke minst gjelder dette for barn som vokser opp med flere språk parallelt. Boken er nyttig for studenter, lærere, spesialpedagoger og andre som jobber eller skal jobbe med flerspråklige barn.
Når krisen rammer barn og unge er en fagbok for mennesker som i kraft av sin profesjon, rolle og stilling møter barn og unge som opplever kriser og ulykker. Viktige tema som tas opp er: barn og unges vanlige reaksjoner ved alvorlige hendelser; organisering av støttearbeidet når katastrofer, storulykker og dagliglivets ulykker rammer barn og unge; oppfølging av barn og unge i tiden etter krisen; samspillet mellom ulike aktører når alvorlige hendelser rammer barn og unge; lover, regelverk og rammer som regulerer ansvar og forpliktelser i forbindelse med større kriser og dagliglivets ulykker; aktuelle kompetansehevingstiltak for personell som kan forventes å møte barn og unge i krisesituasjoner. Målgruppen for boken er studenter innen helse- og sosialfag, lærerutdanninger på høgskoler og universiteter, yrkesgrupper innen helse- og sosialfagene, pedagogisk personell i barnehage, grunnskole og videregående skole, polititjenestemenn, medarbeidere i kirke og diakoni, fritidsledere og engasjerte foreldre.
Barn som møter særlige utfordringer i livet, trenger faglig bistand, og fagfolk trenger redskaper for å hjelpe barn. Det viktigste redskapet er samtalen. Denne boken er skrevet for å stimulere til flere samtaler med barn som har det vanskelig. Samtaler med barn er praktisk og løsningsorientert med mange eksempler fra samtalesituasjoner. Boken består av tre deler: Konflikter og bekymring rundt barnets situasjon og sider ved oss selv som vil påvirke samtalesituasjonen med barnet Allmenne og spesielle sider ved barns utvikling som er av betydning for samtalen Beskrivelse av hvordan den dialogbaserte samtalemetodikken kan brukes
Boken handler om barn og unge som lever i risiko; de som er utsatt for omsorgssvikt, mishandling, overgrep og utnyttelse. Hva er de sikreste tegn på at barn utsettes for omsorgssvikt, seksuelle overgrep eller mishandles? Hva er gode prosedyrer for håndtering av barns skjebne når de er i alvorlig risiko? Hvorfor makter ikke enkelte omsorgspersoner å holde en minimumsstandard for omsorg for sine barn? Hvilken hjelp kan bidra til at familier går fra å være såkalte høyrisikofamilier til å kunne leve ordinære familieliv? Denne 2. utgaven av Barn i risiko gir en oppdatering av forskningen på de mest risikoutsatte barn og unge. Forfatteren beskriver de viktigste risiko- og beskyttelsesfaktorene som påvirker barns og unges oppvekst og livskvalitet. Du finner praksisnære eksempler, konkrete sjekklister og forslag til tiltak som kan hjelpe barnet med å få en bedre omsorgssituasjon. Boka er nødvendig for alle som jobber med barn, unge, familier og voksne som har omsorg for barn. " Barn i risiko er et imponerende oppslags-/inspirasjons- og kunnskapsverk." Les anmeldelsen på Forebygging.no. "Ved praksisnære eksempler og henvisning til aktuell forskning redegjør forfatteren for basale kunnskaper om barns utvikling og funksjon." Les anmeldelsen i Tidsskrift for Den norske legeforening. Last ned Øyvind Kvellos kartleggingsmal i ACOS Barnevern Se innholdsfortegnelse
«Med kjærlighet til publikum» er en bok om kunst for små barn mellom 0 og 3 år. Boka handler like mye om små barn som møter kunst som om kunsten og kunstneren som skaper den. Forfatteren er primært opptatt av kunst som opplevelse og ikke av at barn skal lære om kunst eller noe gjennom kunst. Bakgrunnen for å skrive denne boka har forfatterne fått ved å lede forskningsprossjektene «Klangfugl - kunst for de minste» og «Glitterbird - Art for the Very Young» mellom 1998 og 2006. I disse prosjektene har de innhentet erfaringer og kunnskaper om å skape og formidle kunst til barn under tre år i et nært samarbeid med kunstnere i inn- og utland. I begynnelsen av disse prosjektene fikk de mange spørsmål av typen «er det virkelig mulig å formidle kunst til barn under tre år?» og «er så små barn i stand til å ha glede av kunstopplevelser?». Etter at prosjektene var ferdige og de hadde gjort en rekke svært positive erfaringer med å skape kunst for så små barn, stilles ikke spørsmålene like ofte. For de entydige erfaringene fra prosjektene er at ja, små barn har glede av kunst, særlig hvis kunstneren har tonet seg inn mot barnet og forholdene ellers er lagt til rette for barnets opplevelse. Boka handler derfor om hvordan kunstnere kan møte barna med sin kunst, og hvordan de voksne som følger barna, kan legge til rette for en flott kunstopplevelse. For også små barn er kompetente kunstkonsumenter og har nå blitt en legitim og inspirerende målgruppe for mange kunstnere. Boka passer for alle som arbeider med små barn, og for kunstnere som ønsker å se små barn som målgruppe for sin kunst.
Vi får kunnskap om hvordan voksnes kommunikasjonskompetanse bidrar til at barnet kan formidle kunnskap om seg selv og sin virkelighet. Det forutsetter gode måter å kommunisere med barn på. Det handler om mer enn barns rett til å bli hørt, det handler om hvordan barnet blir hørt. I denne praksisnære og forskningsbaserte boken får vi kunnskap om hvordan voksnes kommunikasjonskompetanse bidrar til at barnet kan formidle kunnskap om seg selv og sin virkelighet. Det forutsetter gode måter å kommunisere med barn på. Det handler om mer enn barns rett til å bli hørt, det handler om hvordan barnet blir hørt. Boken gir en konkret og systematisk beskrivelse av kommunikasjon med barn i profesjonelle, strukturerte situasjoner gjennom Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM) som er utviklet for å gjennomføre profesjonelle samtaler med barn. Forfatteren viser hvordan den voksne i en dialogisk prosess kan gi barn generelt, og utsatte barn spesielt, optimale muligheter til å fortelle om erfaringer, tanker, opplevelser og synspunkter om selvopplevde hendelser, påkjenninger, overgrep, omsorgssvikt og andre traumatiske erfaringer. Den Dialogiske Samtalemetoden er særlig godt egnet for det juridiske og barnefaglige praksisfeltet, fra tilrettelagte avhør av barn og asylintervjuet, til barnevernssamtalen og samtaler med barn i pedagogiske og helsefaglige sammenhenger, der målet er å gi barn gode forutsetninger for å fortelle om vanskeligheter de opplever. Mange har også nytte av Den Dialogiske Samtalemetoden i mer hverdagslige samtaler med barn. Siden førsteutgaven kom har denne samtalemetoden blitt benyttet i svært mange tjenester og avhør med gode resultater, og mange har fulgt opplæringsprogrammet. Se www.barnesamtalen.no. Andreutgaven er oppdatert med ny kunnskap og nye eksempler. Boken er godt egnet både for studenter og praktikere som gjennomfører samtaler med barn i sitt profesjonelle arbeid.
Denne boken fokuserer på sykepleierens funksjon overfor syke barn og deres familie, på familiesentrert sykepleie. I tillegg til kompetanse i forhold til syke barn må sykepleieren ha kompetanse til samhandling med foreldrene og søsken. Boken er et samarbeid mellom tre forfattere. Barnesykepleier, dr.med.sc. og lektor Anne Wennick har skrevet om sykepleie til barn med ulike symptomer. Psykolog Hanna Friis Steen har skrevet om utviklingspsykologiske aspekter som er av betydning når barn er syke. Sykepleier, dr.polit. og 1. amanuensis Sidsel Tveiten har skrevet generelt om sykepleiefaglige, pedagogiske og etiske aspekter ved sykepleie til barn og om sykepleierens pedagogiske funksjon i samhandling med barnet og familien.
Samtaler med barn og ungdom - medvirkning, kommunikasjon og metoder er en forskningsforankret og bredt anlagt grunnbok om ulike aspekter ved samtaler med sårbare og utsatte barn. Den handler blant annet om barn som medvirkende subjekter og deres rettigheter regulert via konvensjon og lovverk, om alliansearbeid, spørsmålsformer og de praktiske rammene for samtaler, om konsekvensene som traumer har for psykososial fungering og hukommelse, samt om innholdet i og effekten av tilrettelagte avhør. Gjennom bokens fire deler besvares blant annet følgende spørsmål: Hva handler medvirkning om, og hvordan sikrer profesjonelle at barn og unge blir medvirkende agenter i egne liv? Hvordan kan fagpersoner trekke veksler på kommunikasjonskunnskap for å skape gode samtaler med barn og ungdom? Hva er kjernen i og hva skaper vendepunkter i endringssamtaler og bearbeidende samtaler? Hvordan skape god allianse med barn og unge slik at fortrolighet etableres? Blir barn og ungdom retraumatisert av å snakke om traumer som de har opplevd? Hva er innholdet i og effekten av avdekkende samtaler og tilrettelagte avhør med barn og ungdom? Boken er skrevet for alle fagfolk som kommer i kontakt med barn og ungdom som er sårbare eller som har konkrete utfordringer. Den er særlig relevant i studier som barnevern, psykologi, (spesial-)pedagogikk og sosialt arbeid, samt en rekke videre- og masterutdanninger, for eksempel psykososialt arbeid med barn, helsesykepleie, og kurs ved PHS. Øyvind Kvello har hovedfag i pedagogisk psykologi og doktorgrad i utviklingspsykologi. Han har flere spesialiseringer/fordypninger: familieterapi, kognitiv atferdsmodifikasjon, ADHD, seksuelle overgrep og tilknytning. Han har jobbet i ulike deler av det kommunale hjelpeapparatet og i spesialisthelsetjenesten, samt at han veileder mange hjelpetjenester for barn, unge og familier, og fagpersoner i spesialistløp. Kvello har vært ansatt ved flere norske universiteter og høyskoler, og undervist mange profesjonsgrupper, for eksempel psykologer, spesialpedagoger, barnevernspedagoger, barnehage- og grunnskolelærere, vernepleiere og helsesykepleiere. Han har publisert over 100 forskningsartikler og fagbøker. For tiden er han ansatt ved NTNU, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Høgskolen i Molde.
